IMOs veiledning om ensartet anvendelse av visse
regler i de internasjonale sjøveisreglene av 1972
Under arbeidet i IMO med forslag til
endringer i Sjøveisreglene av 1972 kom man til at en del uttrykk burde forklares nærmere
uten at det i den anledning var behov for å endre reglene. Forklaringen er utgitt av IMO som MSC/Circ 320 av 5/4/82, "Guidance for the
uniform application of certain rules of the 1972 Collision Regulations". Oversatt fra
den engelske tekst sier disse:
Forklaring av definisjonen "fartøy som er hemmet av sitt
dypgående", regel 3 (h).
Ikke bare vanndybden, men også bredden av det farvann som egner seg
for seilas bør anvendes som en faktor for å bestemme om et fartøy kan anses for et
fartøy som er hemmet av sitt dypgående. Når dette avgjøres må det tas hensyn til den
virkning liten klaring under kjølen har på fartøyets manøvreringsevne og dermed dets
evne til å fravike kursen. Et fartøy som seiler i et farvann med liten klaring under kjølen, men
med tilstrekkelig plass til å foreta en avvikende manøver, kan ikke anses for et fartøy
som er hemmet av sitt dypgående.
Forklaring angående anvendelse av ordet "underveis", regel 3 (i)
Ved anvendelse av definisjonen av uttrykket "underveis", bør
sjøfarende også ta hensyn til regel 35 (b) hvorav fremgår at et fartøy kan være
underveis, men ligge med stoppet maskin uten å gjøre fart gjennom vannet.
Forståelse av hva som ligger i ordene "ikke å genere"
slik de forekommer i reglene 9 (b), (c) og (d), 10 (i) og (j) og 18 (d).
Når det kreves at et fartøy ikke skal genere et annet fartøys
gjennomfart, skal et slikt fartøy, så vidt det lar seg gjøre, navigere på en måte som
gjør at fare for sammenstøt ikke oppstår. Hvis imidlertid situasjonen har utviklet seg
slik at det kan være fare for sammenstøt, skal de relevante regler for styring og seilas
følges.
Avklaring av forholdet mellom regel 10 og reglene i Del B, avsnitt
II og III.
Et fartøy som navigerer i eller nær et trafikkseparasjonssystem som
er vedtatt av IMO, skal spesielt etterkomme Regel 10 i
de internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972, for å redusere
muligheter for at det oppstår fare for sammenstøt med et annet fartøy. De andre regler
i Sjøveisreglene av 1972 gjelder i alle henseender og, spesielt reglene i Del B, avsnitt
II og III hvis det regnes med at det er fare for sammenstøt med et annet fartøy.
Forandring av retning innen en seilingslei, regel
10 (b), (i).
Det er i samsvar med vanlig sjømannsskikk og med bestemmelsene i regel
10 i Sjøveisreglene av 1972 at et fartøy som bruker en seilingslei, kan skifte fra den
ene side av leden til den andre, forutsatt at slikt skifte foretas i så liten vinkel som
mulig på den generelle retning for seilasen.
Små fartøyers bruk av kysttrafikksoner, Regel 10 (d).
For å etterkomme regel 10 (j) og for å
gjøre seilasen sikrere, kan et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et
seilfartøy selv som gjennomgående trafikk, bruker kysttrafikksoner.
Avklaring av forholdet mellom regel 18 (d)
og reglene i Del B, avsnitt II og III.
Et fartøy som er hemmet av sitt dypgående, skal når det er fare for
sammenstøt med annet fartøy på kryssende eller motsatt kurs, anvende de relevante
regler for styring og seilas som et maskindrevet fartøy. Det bør, når det viser de
signaler som er foreskrevet i regel 28, ha sitt maskineri klar
til øyeblikkelig manøvre og gå med sikker fart som foreskrevet i regel
6.
|